Portugal

Da er vi hjemme fra sommerens ferietur til Alvor i Portugal. Fantasien var dårlig i år, så det ble tur til akkurat samme sted som i fjor. Og - som i fjor - angret vi på at vi ikke valgte å ha to uker...

Her er hotellet vårt, Clube Alvorferias. Vår leilighet er den som det henger mange håndklær ut fra....*rødme*

Det var ikke akkurat noe problem å få dagen til å gå. En dag var vi i ZooMarine, en park med delfiner, seler sjøløver, akvarier, tropiske fugler, rovfugler, 4D-kino, litt karuseller og lignende, og badebasseng. Det var mange show i parken, og vi fikk med oss delfinshowet, sjøløveshowet og et stupeshow. Showene virket veldig proffe, og parken var fin, syns vi.

 Stup fra 26 meter

En annen dag kjørte vi til Monchique og Foia. Foia er det høyeste punktet på Algarvekysten, 902 moh. Det blåste godt der oppe, og vi var visst i en liten sky, så bilden av utsikten ble litt uklare. Vi kunne se hele Algarvekysten, og det var litt morsomt å se ned på Alvor:)

Monchique er den lille byen som ligger nedefor dette fjellet. Her spiste vi lunsj og vandret litt i de smale gatene før vi kjørte tilbake til hotellet.

Vi ble drevne restaurantgjengere på turen. Noen av restaurantene var de samme som i fjor, mens andre var nye opplvelser. et knippe bilder:

Vi fikk da tuslet litt i Alvors gater også.

Og benken som sto med jevne mellomrom på veien fra hotellet og ned til sentrum var populære:)



MEN

Det vi selvfølgelig gjorde aller mest var å

BADE!

På stranda (inkludert vannscootertur)....







..og i bassenget. Det syns nok særlig Andrea var aller. aller gøyest.

Den siste dagen før hjemreisen tenkte vi å ta turen til nabobyen Lagos. Der ville vi finne en fin strand, og gå litt i byen og spise og sånn etterpå. I det vi kom inn mot byen kjente vi en merkelig lukt. Vi konkluderte med at det ikke var oss, men da det begynte å ryke fra motoren fant vi ut at det var oss likevel.... Vi vrengte rett inn på nærmeste parkeringsplass - rett foran en rørleggerbutikk. Begge hadde lagt fra seg mobilen på hotellet, så vi måtte låne telefon av rørleggeren som ikke kunne et ord engelsk. Etter nesten tre timer og en haug med telefonsamtaler senere kunne vi konstatere at viftereima var røket og se på dette:

Siden vi skulle hjem morgenen etter var det ingen vits i å hente ny leiebil, så det ble taxi til flyplassen istedet;)