mandag 27. juni 2011

Dren i øret!

Jeg og Andrea har vært på en liten "østlandsturné" for å få ordna dette drenet som de har vært så motvillige på i Kristiansand.

 Siden jeg har ferie ble det jeg som dro med henne. Først reiste vi med fly til Oslo på søndag og overnatta hos bestemor og Bjørn til mandag. Andrea konstaterte at "her er det ikke lenge siden vi har vært!" Og det er forsåvidt riktig, for vi var der i april.

I går morges kjørte vi buss, t-bane, buss for tog OG tog til Asker hvor operasjonen skulle finne sted. Det var enda kortere å gå fra stasjonen enn jeg trodde, derfor fant vi ikke frem og endte opp i drosje *rødme*, men vi rakk det da.

Operasjonen gikk kjempefint og var over på et blunk. Legen sa at det var ABSOLUTT nødvendig å gjøre, så kunne ikke skjønne hvorfor de ikke ville gjøre det i Kristiansand. Så da så.

Etterpå hadde vi ørten timer å slå ihjel i regnværet i Asker. Vi spiste på kafe, kikka i butikker (og handla litt) og var på biblioteket der det var et lekehjørne.

Så var det toget hjem, og det gikk aaaltfor sakte i følge Andrea.

Men alt i alt, kjekt å få det gjort.

tirsdag 21. juni 2011

Gjenferd!

Ja, det er vel kanskje ikke noen bombe at jeg har lest den boka akkurat nå;) Jo Nesbø skriver som vanlig spennende. Harry Hole er tilbake fra Hong Kong fordi Oleg er arrestert for mord på en kamerat. Harry hopper selvfølgelig inn i saken med hud og hår.

Jeg likte boka godt, men jeg syns nok egentlig at de tre forrige Harry Hole-bøkene (Panserhjerte, Snømannen og Marekors) var enda mer spennende.

torsdag 16. juni 2011

Kommentarer

Jeg får ikke til å kommentere på mitt eget innlegg under her, så jeg vil bare si

Takk for alle gode ord!

tirsdag 14. juni 2011

Sotos syndrom

Da du ble født, Andrea, var du en stor og fin jente. Du  vokste masse og var fornøyd og glad selv om smilet ditt kom sent. Hodet ditt var tungt og vanskelig å løfte, men du klarte det også etterhvert, du. Vi var litt bekymret fordi du ikke lærte å sitte, krabbe og gå samtidig som de andre. Og som den store jenta du var så det jo ut som om du var enda eldre.

Tiden gikk og vi venta på de første ordene. De kom ikke, og i barnehagen var de bekymret over utviklingen din. De koblet inn PPT og du fikk assistenthjelp. Det hjalp, du ble tryggere. Vi begynte med tegn til tale også. I mai da du var to og et halvt fikk du dren i begge ørene. Etter det kom ordene sakte men sikkert.

Da du byttet barnehage fikk du også spesialpedagog og fortsatt assistent. Disse menneskene som har vært rundt deg har betydd (og betyr fortsatt) mye for oss. Uten Siren (og den andre Siren før hun ble syk) vet vi ikke hvor vi hadde vært nå.

Våren 2010 ble du undersøkt på HABU, og det ble bestemt at det skulle tas gentester. Det var fordi problematikken var så sammensatt, forsinket motorisk og sosialt, språkvansker, hypotone muskler, høy gane, luftveisproblemer og øreproblemer. Da svarene på disse prøvene kom flere måneder senere var det ikke funnet noe.

Du fortsatte med god hjelp i barnehagen, etter hvert også fysioterapi. Du har gjort store fremskritt både motorisk og språklig, og de er kjempeflinke til å hjelpe deg til å leke sammen med de andre. Av og til blir ting skumle. Da er det ingen ting annet enn tid som hjelper. Samtidig er du ei tøff jente som spiller skuespill foran hele barnehagen.

Vi har etablert ansvarsgruppe rundt deg, og snart også individuell plan. Samtidig har det vært snakk om å komme på en genetikkdag på HABU, noe som har blitt utsatt en gang eller to. I dag var det imidlertid vår tur, og diagnosen ble satt omtrent med en gang, Sotos syndrom. Det som er typisk for dette syndromet er overvekst (noe som passer godt på deg som allerede bruker str 8 år i tøy), stort hode med noe langt mellom øynene og stor panne, høy og smal gane, motorisk og sosialt forsinket, hypotoni, monotont og noe langsomt språk og enda flere ting som passer helt på deg. Nå skal du bare gentestes og ta røntgen av skjelettet ditt for å bekrefte det hele.

Det er rart å se på deg nå å tenke på at du har noe med et navn. Andrea, et Sotos-barn, liksom. Vi venner oss sikkert til det, men det kan godt hende at nedturene kommer også.

Men navn eller ikke navn, du er uansett den gode jenta vi har lært å kjenne i løpet av fire og et halvt år nå. Vi er veldig glade i dag, Andrea vår!

Enda to bøker:)

God natt, Miranda av Nicci French og God natt min elskede av Inger Frimansson.

Nicci French-boka var spennende og godt skrevet, en sånn bok som det kan være vanskelig å legge fra seg. Den handler om Miranda som strever med å få alle rundt seg til å forstå at Brendan er en løgner/svindler. Han har evnen til å innynde seg hos alle og bli veldig godt likt, men når han får motstand blir han farlig.

Inger Frimansson-boka var vanskeligere å komme inn i, litt forvirrende å huske hvem som var hvem i beynnelsen. Etterhvert ble denne også ganske spennende.



website counter