...Og ferielektyren...

I løpet av uka fikk jeg lest hele tre bøker. Den første leste jeg i sin helhet på flyet nedover, den andre mens vi var der nede og den tredje ble jeg ferdig med her hjemme i går.

Potensgiverne avKarin Brunk Holmquist er en morsom og lettlest bok om to gamle søstre som bor sammen på landsbygda i Sverige. De gjør alle ting som de alltid har gjort, helt til de får en ny nabo, en sommergjest fra Stockholm. De finner etterhvert ut at de vil ha do inne, og for å få penger til det begynner de å selge potensmiddel på postordre. Sjokket er stort når de oppdager at en av bestillerne er deres egen bror.

Fornøyelig lesning! og nå må jeg bare få tak i Rapsgubbene, kjenner jeg.

Bok nummer to var også av en svensk forfatter, men helt forskjellig. "Sommerdøden" av Mats Kallentoft handler om Politietterforskeren Malin Fors i Linköping. Der blir ei jente funnet naken og renvasket i en park. Hun husker ingenting. Snere blir to jenter funnet døde, og de er behandlet på den samme måten som den første jenta.

En spennende og ganske velskrevet krim som passer godt å kose seg med i sommersola:)

Da disse to var lest ut kjøpte jeg en engelsk pocket sånn litt på måfå, bare for å ha noe å lese på de siste dagene. Det ble  "Somewhere behind the morning" av Frances Mcneil. Den handler om Julia og søsteren Margaret. Tiden er første verdenskrig og stedet er Leeds. De kjemper for å få endene til å møtes, og vi får et bilde av to vidt forskjellige unge jenter og to vidt forskjellige måter å takle fattigdom og motgang på. Margaret som søker bort, vil gifte seg "opp" og ikke helt skjønner hvor mye de andre jobber for å få nok til maten på bordet, og Julia som aldri gir opp, tar de jobbene hun kan få, biter tennene sammen og gjør det som må gjøres.

Jeg likte boka godt, og kan gjenre tenke meg å lese mer av samme forfatter.

Portugal

Da er vi hjemme fra sommerens ferietur til Alvor i Portugal. Fantasien var dårlig i år, så det ble tur til akkurat samme sted som i fjor. Og - som i fjor - angret vi på at vi ikke valgte å ha to uker...

Her er hotellet vårt, Clube Alvorferias. Vår leilighet er den som det henger mange håndklær ut fra....*rødme*

Det var ikke akkurat noe problem å få dagen til å gå. En dag var vi i ZooMarine, en park med delfiner, seler sjøløver, akvarier, tropiske fugler, rovfugler, 4D-kino, litt karuseller og lignende, og badebasseng. Det var mange show i parken, og vi fikk med oss delfinshowet, sjøløveshowet og et stupeshow. Showene virket veldig proffe, og parken var fin, syns vi.

 Stup fra 26 meter

En annen dag kjørte vi til Monchique og Foia. Foia er det høyeste punktet på Algarvekysten, 902 moh. Det blåste godt der oppe, og vi var visst i en liten sky, så bilden av utsikten ble litt uklare. Vi kunne se hele Algarvekysten, og det var litt morsomt å se ned på Alvor:)

Monchique er den lille byen som ligger nedefor dette fjellet. Her spiste vi lunsj og vandret litt i de smale gatene før vi kjørte tilbake til hotellet.

Vi ble drevne restaurantgjengere på turen. Noen av restaurantene var de samme som i fjor, mens andre var nye opplvelser. et knippe bilder:

Vi fikk da tuslet litt i Alvors gater også.

Og benken som sto med jevne mellomrom på veien fra hotellet og ned til sentrum var populære:)



MEN

Det vi selvfølgelig gjorde aller mest var å

BADE!

På stranda (inkludert vannscootertur)....







..og i bassenget. Det syns nok særlig Andrea var aller. aller gøyest.

Den siste dagen før hjemreisen tenkte vi å ta turen til nabobyen Lagos. Der ville vi finne en fin strand, og gå litt i byen og spise og sånn etterpå. I det vi kom inn mot byen kjente vi en merkelig lukt. Vi konkluderte med at det ikke var oss, men da det begynte å ryke fra motoren fant vi ut at det var oss likevel.... Vi vrengte rett inn på nærmeste parkeringsplass - rett foran en rørleggerbutikk. Begge hadde lagt fra seg mobilen på hotellet, så vi måtte låne telefon av rørleggeren som ikke kunne et ord engelsk. Etter nesten tre timer og en haug med telefonsamtaler senere kunne vi konstatere at viftereima var røket og se på dette:

Siden vi skulle hjem morgenen etter var det ingen vits i å hente ny leiebil, så det ble taxi til flyplassen istedet;)







Barnepiken!

Av Kathryn Stockett. Ja, den har jeg lest nå. Jeg har en forkjærlighet for bøker og filmer om de svartes rettigheter i USA, og dette er nok en av disse. Den blir fortalt gjennom øynene til to hushjelper og en hvit kvinne i Jackson, Mississippi. Miss Skeeter, den hvite kvinnen, vil skrive en bok om forholdet mellom de hvite og hushjelpene deres. Vi får også vite mye om livene til de hvite kvinnene hushjelpene jobber hos. EN god og engasjerende bok:)